Navarsete ber om bråk

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2892479.ece

Jeg burde egentlig ikke bli overrasket lenger. Regjeringen av 2005 har hittil vært et sirkus, og hver gang har jeg sagt "Nå er grensen nådd, dette er det drøyeste de kommer til å gjøre denne regjeringsperioden." Neida. Nå skal den enkeltes religiøse følelser beskyttes, ikke bare gjennom den borgerlige offentlighetens politisk korrekte selvsensur, men med paragrafer. Det er i og for seg en bra ting at man fjerner blasfemiparagrafen - den har ingenting i et opplyst samfunn å gjøre - men å gjeninnføre den etterpå? Under rasismeparagrafen?

Det mest åpenbare spørsmålet er: hva i all verden har rase med religion å gjøre? Er religion en del av et utvidet rasebegrep jeg aldri har hørt om før, eller skal loven ganske enkelt beskytte visse minoriteter mot støtende inntrykk, både som etniske og religiøse grupper? Er det noen annen forklaring på dette? Jeg tenkte opprinnelig (med en viss rett) at det var nok et tilfelle av stemmefiske i forhold til muslimske minoritetsgrupper, en del av befolkningen bl.a. SV har en merkelig fascinasjon for.

Ja og nei. Det var et tilfelle av stemmefiske, men denne gangen rettet mot indremisjonsfolk og andre fundamentalister, og det var Senterpartiet og ikke Sosialistisk Venstreparti som sto for forslaget i utgangspunktet. Men hvis SV ikke tar dissens i denne saken, blir det umulig å ta dem seriøst neste gang de uttaler seg om livssyns- og sekulariseringssaker, uansett hvilket standpunkt de tar. Arbeiderpartiet har alltid vært et noe autoritært parti (ikke nødvendigvis en dårlig ting), så om de støtter forslaget følger de bare sin partitradisjon for å løse problemer med forbud.

Jeg er klar over at sekularisering ikke er in lenger. Jeg har fått med meg at religiøs fanatisme i politikken (og unnfallenhet for dette) er på moten. Sosialistenes bisarre entusiasme for politisk Islam har vært åpenbar i en årrekke. Allerede under den store karikaturstriden fikk vi en forsmak på konfliktene i tiden som kommer, og hvor feige politikerne våre er ("unnskyld for at vi har ytringsfrihet, vi er vantro hunder, ikke drep oss værsåsnill"). I Durban II-konferansen til sommeren kommer en rekke stater, ledet av Libya og Iran, til å kreve at religionskritikk blir definert som en forbrytelse mot menneskeheten. Det som imidlertid er nytt er at kristne også deltar i kampen mot sekulariseringen av Vesten - vanligvis er de for siviliserte til sånt. Jeg skal ikke skjære de kristne over én kam; selv blant disse er det motstand mot dette absurde lovforslaget, som heller har gehør blant de mer ytterliggående mørkemennene. Mellomkirkelig Råd har eksempelvis tatt avstand til forslaget allerede.

(Selv Storberget er uenig i forslaget, men har latt som om han støtter forslaget likevel - hva for en ynkelig, ryggradsløs glassmanet er han egentlig?)

Det er ikke over ennå. Jeg vet ikke hva som vil skje videre, men jeg er temmelig sikker på at om jeg var en indremisjonshøvding fra Sunnhordland ville jeg alliert meg med Mohammed Usman Rana og andre bokstavtro Bokens folk. For disse personene har felles fiender: alle som tror mer på sin fornuft, på sin vilje, på sin integritet og selvrespekt, på sin frihet og på denne verdenen, dette livet enn på en bok og på crackpots som har brukt livet på å pugge den.

Enhver som bevisst velger å avstå fra å skrive under på dette oppropet - enten av politiske, religiøse eller andre tilsvarende årsaker - er en fiende av all mental sunnhet i verden, og har erklært seg selv en slave:
http://opprop.info/

Forsinket innledning

Jeg har glemt å nevne et par ting. Det er visst god skikk å innlede en blogg på en ordentlig måte, med åpningspost og greier. Det er det denne posten skal tjene til. Institutt for Psykokirurgi har ingen spesifikk formålsparagraf. Den er heller ikke en særlig personlig blogg, jeg gidder ikke skrive enda en av disse persondramabloggene som forsøpler bloggmediet allerede. Den kan inneholde personlige uttalelser, men det er ikke poenget.

Mye av stoffet vil være nyhetsrelatert. Jeg er i skrivende stund student, så endel utdanningspolitisk og tilsvarende materiale er ikke til å unngå. Mitt eget politiske syn er irrelevant, og får heller fremkomme av selve bloggen enn av denne posten - show, don't tell osv. Jeg kan forsåvidt innrømme en klar nihilistisk tendens, som muligens vil skinne gjennom i uttalelser jeg kan komme med her på Instituttet. Årsaken til at jeg faktisk nevner det er at urovekkende mange mennesker blir personlig støtt av sånt, og denne gruppen er det bare å avskrekke med en gang: dette er ikke en Sympati & Solidaritet-blogg, så pell dere tilbake til urteteen og Bob Dylan-platesamlingene deres og syt videre.

Det vil forøvrig ikke være noen klar avgrensning i hvaslags stoff som kan ende på denne bloggen. Det kan være nye rart for alt jeg vet. Jeg gjør forbehold for skrivefeil og sletting av innlegg. Kommentarene deres vil bli behørig notert, men ikke forvent svar; for samtlige av dere sytekommentatorer der ute gjelder Janteloven på min blogg, og noen ganger er det best å holde kjeft.

Sea Kittens

http://www.canada.com/topics/news/natio ... id=1173188

Fisk er næringsgrunnlaget for store deler av verdens befolkning - ikke bare som jobb, men som mat. Fisk er sunt. Fisk er miljøvennlig mat, bortsett fra ved overfiske. Fisk er en fornybar ressurs. Det er sikkert mye annet positivt jeg kan si om fisk også, men hovedsakene er nevnt.

Problemet, om man kan kalle det det: Fisken har visst følelser. Kose fisken.

Derfor bestemmer PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) seg for at de skal bytte ut ordet fisk med et nytt ord - SEA KITTENS! Ideen er at når vi ser på fisken som en sjøkattunge reagerer vi på fiskespising som vi hadde reagert på spising av kattunger. Dette er et typisk eksempel på hvorfor Sapir-Whorf-hypotesen (som hevder at mennesker er roboter programmert av sitt eget språk) bør fjernes etter å ha blitt offisielt diskreditert én siste gang. Det er også et eksempel på bullshitføleri fra dyrevernbevegelsen som ender med å diskreditere all omtanke for andre dyrearter i tillegg til å skape mer mentalt forstyrret støy fra oversosialiserte bleke bedresynsere av øvre middelklasse. (Jeg gidder normalt ikke bruke Thatcher-begrepet "the chattering classes" ettersom det er et antiintellektuelt drittbegrep og ettersom jeg selv tilhører gruppen begrepet er ment for, men noen ganger er det fristende.)

Se for dere følgende scene:
En gjeng PETA-tullinger i palestinaskjerf sitter ute i en liten båt. De skal demonstrere ikkevoldelig mot en japansk hvalfangstferje. Plutselig skjærer en av passasjerene seg på kanten av en av papp-platene de har skrevet slagordene sine på; den uheldige PETA-tosken er selvfølgelig anemiker, og blør (og hyler) som en stukken gris. Haiene lukter blod i vannet, og de samler seg rundt båten. "Look at all these lovely sea-kittens," sier en annen av disse storbyidiotene - "I'm sure they're just curious!" Så vinker han til den ene haien, som selvfølgelig tenker "KJØTT KJØTT SULTEN NAM KJØTT" når han ser den fleskete neven til PETA-idioten. Jeg skal ikke gå i detaljer, men slutten på visa er at japanerne får ha hvalfangsten sin i fred.

For å parafrasere Bill Hicks: Det er kjipt om noen av dere er PETA-vennlige. Det er ikke det at jeg beklager at dere er støtt, jeg synes bare det er kjipt om dere faktisk er positivt innstilt til PETA.