Navarsete ber om bråk

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2892479.ece

Jeg burde egentlig ikke bli overrasket lenger. Regjeringen av 2005 har hittil vært et sirkus, og hver gang har jeg sagt "Nå er grensen nådd, dette er det drøyeste de kommer til å gjøre denne regjeringsperioden." Neida. Nå skal den enkeltes religiøse følelser beskyttes, ikke bare gjennom den borgerlige offentlighetens politisk korrekte selvsensur, men med paragrafer. Det er i og for seg en bra ting at man fjerner blasfemiparagrafen - den har ingenting i et opplyst samfunn å gjøre - men å gjeninnføre den etterpå? Under rasismeparagrafen?

Det mest åpenbare spørsmålet er: hva i all verden har rase med religion å gjøre? Er religion en del av et utvidet rasebegrep jeg aldri har hørt om før, eller skal loven ganske enkelt beskytte visse minoriteter mot støtende inntrykk, både som etniske og religiøse grupper? Er det noen annen forklaring på dette? Jeg tenkte opprinnelig (med en viss rett) at det var nok et tilfelle av stemmefiske i forhold til muslimske minoritetsgrupper, en del av befolkningen bl.a. SV har en merkelig fascinasjon for.

Ja og nei. Det var et tilfelle av stemmefiske, men denne gangen rettet mot indremisjonsfolk og andre fundamentalister, og det var Senterpartiet og ikke Sosialistisk Venstreparti som sto for forslaget i utgangspunktet. Men hvis SV ikke tar dissens i denne saken, blir det umulig å ta dem seriøst neste gang de uttaler seg om livssyns- og sekulariseringssaker, uansett hvilket standpunkt de tar. Arbeiderpartiet har alltid vært et noe autoritært parti (ikke nødvendigvis en dårlig ting), så om de støtter forslaget følger de bare sin partitradisjon for å løse problemer med forbud.

Jeg er klar over at sekularisering ikke er in lenger. Jeg har fått med meg at religiøs fanatisme i politikken (og unnfallenhet for dette) er på moten. Sosialistenes bisarre entusiasme for politisk Islam har vært åpenbar i en årrekke. Allerede under den store karikaturstriden fikk vi en forsmak på konfliktene i tiden som kommer, og hvor feige politikerne våre er ("unnskyld for at vi har ytringsfrihet, vi er vantro hunder, ikke drep oss værsåsnill"). I Durban II-konferansen til sommeren kommer en rekke stater, ledet av Libya og Iran, til å kreve at religionskritikk blir definert som en forbrytelse mot menneskeheten. Det som imidlertid er nytt er at kristne også deltar i kampen mot sekulariseringen av Vesten - vanligvis er de for siviliserte til sånt. Jeg skal ikke skjære de kristne over én kam; selv blant disse er det motstand mot dette absurde lovforslaget, som heller har gehør blant de mer ytterliggående mørkemennene. Mellomkirkelig Råd har eksempelvis tatt avstand til forslaget allerede.

(Selv Storberget er uenig i forslaget, men har latt som om han støtter forslaget likevel - hva for en ynkelig, ryggradsløs glassmanet er han egentlig?)

Det er ikke over ennå. Jeg vet ikke hva som vil skje videre, men jeg er temmelig sikker på at om jeg var en indremisjonshøvding fra Sunnhordland ville jeg alliert meg med Mohammed Usman Rana og andre bokstavtro Bokens folk. For disse personene har felles fiender: alle som tror mer på sin fornuft, på sin vilje, på sin integritet og selvrespekt, på sin frihet og på denne verdenen, dette livet enn på en bok og på crackpots som har brukt livet på å pugge den.

Enhver som bevisst velger å avstå fra å skrive under på dette oppropet - enten av politiske, religiøse eller andre tilsvarende årsaker - er en fiende av all mental sunnhet i verden, og har erklært seg selv en slave:
http://opprop.info/