Jeg har glemt å nevne et par ting. Det er visst god skikk å innlede en blogg på en ordentlig måte, med åpningspost og greier. Det er det denne posten skal tjene til. Institutt for Psykokirurgi har ingen spesifikk formålsparagraf. Den er heller ikke en særlig personlig blogg, jeg gidder ikke skrive enda en av disse persondramabloggene som forsøpler bloggmediet allerede. Den kan inneholde personlige uttalelser, men det er ikke poenget.
Mye av stoffet vil være nyhetsrelatert. Jeg er i skrivende stund student, så endel utdanningspolitisk og tilsvarende materiale er ikke til å unngå. Mitt eget politiske syn er irrelevant, og får heller fremkomme av selve bloggen enn av denne posten - show, don't tell osv. Jeg kan forsåvidt innrømme en klar nihilistisk tendens, som muligens vil skinne gjennom i uttalelser jeg kan komme med her på Instituttet. Årsaken til at jeg faktisk nevner det er at urovekkende mange mennesker blir personlig støtt av sånt, og denne gruppen er det bare å avskrekke med en gang: dette er ikke en Sympati & Solidaritet-blogg, så pell dere tilbake til urteteen og Bob Dylan-platesamlingene deres og syt videre.
Det vil forøvrig ikke være noen klar avgrensning i hvaslags stoff som kan ende på denne bloggen. Det kan være nye rart for alt jeg vet. Jeg gjør forbehold for skrivefeil og sletting av innlegg. Kommentarene deres vil bli behørig notert, men ikke forvent svar; for samtlige av dere sytekommentatorer der ute gjelder Janteloven på min blogg, og noen ganger er det best å holde kjeft.
